Hyttetur med paret som ville ha meg begge to

Emilie, 25 · Lillehammer

Jeg heter Emilie, jeg er tjuefem og bor på Lillehammer, i en liten leilighet ikke langt fra Storgata, der jeg jobber i en sportsbutikk og går på ski så mye jeg kan. Jeg hadde vært singel i over ett år da bestevenninna mi, Tuva, spurte om jeg ville bli med henne og Ole på hytta deres i Nordseter en helg i februar. «Du trenger å komme deg ut,» sa hun. «Det er bare oss, det blir koselig.» Jeg pakket ullundertøy, langrennsski og en flaske rødvin og tenkte ikke mer over det. Jeg burde ha tenkt mer over det.

Hytta ligger et stykke opp i lia, med utsikt over hele Mjøsa når det er klart. Vi gikk lange turer på fredag, over Nevelfjell i skarp sol, og spiste boller og drakk kakao ved varmestua som om vi var femten. Ole gikk foran og satte spor, og jeg gikk bak og så på ryggen hans og tenkte at Tuva var heldig. Jeg hadde tenkt det før, men aldri på den måten. Ikke med den varmen i magen. Da vi kom tilbake til hytta, fyrte han i badstua, og Tuva åpnet vinen, og jeg la merke til at de så på hverandre litt for lenge over kjøkkenbordet.

Jeg burde kanskje ha skjønt det allerede fredag kveld. Tuva var mer fysisk enn vanlig, strøk meg over ryggen når hun gikk forbi, la hodet på skulderen min i sofaen. Ole hentet ved og fyrte og så på oss fra kjøkkenet, og en gang, da Tuva lo av noe jeg sa og la hånda på låret mitt, så jeg at han smilte for seg selv. Jeg tenkte at det var vinen. Jeg tenkte at jeg var ensom og leste for mye inn i ting. Jeg gikk og la meg i det lille gjesterommet med skråtak og lå lenge og hørte dem hviske gjennom veggen.

Badstua var liten, med benker i to høyder og et vindu mot skogen. Vi hadde håndklær, i begynnelsen. Tuva tok av sitt først, som om det var det mest naturlige i verden, og lo av meg da jeg nølte. Ole holdt blikket på veggen, høflig, til Tuva sa at han kunne slutte å late som. Da så han på meg. Rolig, åpent, uten å skjule noe. Jeg tok av håndkleet. Jeg satt naken mellom bestevenninna mi og kjæresten hennes i hundre grader og kjente hjertet dunke i halsen.

Det var Tuva som tok hånda mi. Hun holdt den et øyeblikk i sin, som hun hadde gjort tusen ganger, og så la hun den på låret til Ole. Han var varm og hard under fingrene mine. Ingen sa noe. Tuva lente seg inntil skulderen min og hvisket at de hadde snakket om dette lenge, at de begge ville, og at jeg kunne si nei og alt ville være som før. Jeg sa ikke nei. Jeg beveget hånda opp langs låret hans og hørte ham puste ut. Så snudde Tuva ansiktet mitt mot seg og kysset meg.

Jeg hadde aldri kysset en jente før. Hun var myk på en måte jeg ikke hadde forventet, og hun luktet som hun alltid gjorde, som sjampoen hun har brukt siden vi var nitten, og det gjorde alt både tryggere og villere. Ole strøk meg over ryggen mens vi kysset. Så tok han meg i nakken, snudde meg og kysset meg selv, hardere, og jeg kjente Tuva sine hender på brystene mine bakfra. Det var for varmt i badstua. Vi gikk ut i snøen, alle tre, nakne og skrikende, og rullet oss i den til huden brant, og så løp vi inn til peisen.

Foran peisen la de meg ned på saueskinnet. Tuva tok seg av munnen min, kysset meg og hvisket ting inn i øret mitt, om hvor lenge hun hadde sett på meg når vi skiftet i garderoben på Jorekstad, om at hun hadde fortalt Ole om det. Ole tok seg av resten. Han la seg mellom beina mine og gjorde det med munnen, sakte og tålmodig, mens Tuva holdt hendene mine over hodet mitt. Da jeg kom første gang, kom jeg med bestevenninna mi sitt navn i munnen og kjæresten hennes sin tunge på meg, og jeg hadde aldri følt meg så fullstendig tatt vare på.

Så byttet de. Tuva satte seg over ansiktet mitt, forsiktig først, og lærte meg med hoftene hvordan hun ville ha det. Jeg merket at jeg var god til det, eller kanskje hun bare var nær allerede. Ole gled inn i meg mens jeg gjorde det, langsomt, dypt, og jeg hørte Tuva stønne over meg og kjente Ole fylle meg under, og alt løp sammen i én lang bølge. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kom den kvelden. Jeg vet at peisen brant ned til glør og at ingen gadd å legge på mer ved.

Vi sov alle tre i dobbeltsenga på loftet, med meg i midten. Jeg våknet i mørket av at Ole var hard mot rumpa mi og Tuva sov med hånda på magen min. Jeg presset meg bakover mot ham. Han våknet, og vi gjorde det stille, på siden, med Tuva sovende tett inntil oss, til hun våknet også og bare la hånda over munnen min for at jeg ikke skulle vekke henne mer. Etterpå lå vi tre og lo lavt i mørket. Ute var det stjerneklart over Mjøsa.

Lørdag var det som om ingenting og alt hadde skjedd. Vi gikk på ski, vi spiste frokost, vi kranglet om hvem som skulle vaske kaffekannen. Men Tuva kysset meg ved kjøkkenbenken mens Ole så på, og Ole tok meg bakfra i badstua mens Tuva satt på benken over og strøk meg over håret. Jeg sluttet å telle. Jeg sluttet å tenke på hva det gjorde med vennskapet, fordi det åpenbart bare gjorde det dypere. De var forelsket i hverandre, og de ville dele det med meg for en helg. Jeg tok imot.

Det var vondt å kjøre ned til byen søndag. Ikke fordi jeg angret, men fordi jeg visste at de skulle hjem til leiligheten sin på Søre Ål og jeg til min, alene. De sa at vi kunne gjøre det igjen. Jeg sa ja. Vi har gjort det igjen, to ganger, en gang hos dem og en gang i badstua igjen. Men jeg har merket at det ikke er nok. Ikke fordi det ikke er godt. Fordi jeg vil ha det for meg selv også.

Jeg tenkte mye på det etterpå, på hvorfor det ikke føltes rart. Jeg tror det var fordi de var så tydelige. Ingen lot som noe. Tuva sa rett ut at hun hadde tenkt på det. Ole sa rett ut at han ville. Ingen var sjalu, ingen holdt noe tilbake, og ingen lot meg føle at jeg var et krydder de hadde kjøpt inn for helga. Jeg var der fordi de begge ville ha meg der. Det er sjeldnere enn man skulle tro, å bli villet på den måten av to mennesker samtidig.

Jeg tror den helga lærte meg hva jeg egentlig er for noe. Jeg hadde gått rundt i over ett år og trodd at jeg var en rolig, litt kjedelig sportsbutikkjente som ventet på rett mann. Det viser seg at det finnes kåte jenter i Lillehammer som er helt komfortable med en trekant foran peisen, og at jeg er en av dem. Jeg vil ha mer av det livet. Ikke bare som gjest hos noen andre.

Så nå er jeg singel på en annen måte enn før. Jeg er ikke lei lenger. Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet hva kroppen min tåler. Jeg vil finne noen som er min, som kan ligge i midten med meg neste gang vi drar til Nordseter, eller som kan være nok alene i den lille leiligheten min ved Storgata. En som er ekte, som ikke bare finnes i en helg i februar. Jeg begynner å tro at han, eller hun, finnes et sted i denne byen. Jeg har bare ikke gått bort til dem ennå.